tirsdag 11. mars 2014

Kjellfrid Blakstad: Har vi råd til å la være?



Fagforbundet har i alle år hatt krav om 6 timersdagen i sitt prinsipp- og handlingsprogram. På Landsmøte i november 2013 ble kravet om 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon igjen vedtatt. 

Fagforbundet mener det er viktig å videreføre og utvide forsøksordninger med redusert arbeidstid i flere bransjer og sektorer, slik som 6-timersdag med full lønnskompensa­sjon. Forsøkene må være av tilstrekkelig lengde, slik at det er mulig å vurdere flere forhold ved slik arbeidstid og bygge videre på de erfaringer som er gjort. Forbundet mener 6-timers arbeidsdag vil ha positiv innvirkning på sykefravær og uføretrygding i yrker med stor belastning. Normalarbeidsdagen fra kl.07.00 – 17.00 må opprettholdes. Dette ble vedtatt på vårt landsmøte i februar.

Det er paradoks at vi i dag har 6 timersdagen på dagsorden, mens rundt oss har det i de siste ukene versert en debatt i media på at ansatte spesielt i pleie og omsorgssektoren skal jobbe lange vakter. Det er mange årsaker til at ansatte og arbeidsgivere vil jobbe lange vakter, bl.a kan det være et faglig godt argument overfor visse pasientgrupper. Men argumentasjonen har i det siste gått på at lange vakter på 13 timer fører til flere hele stillinger. Da er det organiseringa det er noe feil med. Fagforbundet har tatt til orde flere ganger: Hvorfor ikke forsøke 6 timersdagen som et tiltak i det å få flere hele stillinger. Det burde i alle fall vært i gangsatt forsøksprosjekter med 6 timersdag innenfor slike virksomheter. 6 timersdag med full lønnskompensasjon vil helt klart kunne føre til at kvinner vil kunne makte en hel stilling. I dag går mange deltid fordi jobben er for tøff til å kunne makte en hel stilling ved siden av forpliktelsene på hjemmebane. 

I Namsos kommune ble det satt i gang et slikt prosjekt på en barnehage. Dette var et ledd i å få ned sykefraværet. 6-timersdag i barnehagen medførte at de ansatte var meget godt fornøyd med ordningen og har gitt uttrykk for at de har mer overskudd og mer tid til barna, spesielt merket de dette på småbarnsavdelingen. Sykefraværet gikk ned fra 16 % til 6,9 % på et år. Likevel stoppet Namsos opp dette prosjektet etter et år. En av årsakene til dette var at dette ikke var et trepartsamarbeid.
Fagforbundet er svært opptatt av at alle tiltak som settes i verk enten for å få ned sykefraværet eller få flere hele stillinger må være basert på et trepartsamarbeid, der administrasjon, tillitsvalgte og politikere er likeverdige parter. Det å forplikte disse tre partene vil kunne føre til gode tiltak som lykkes og der alle tre har et eierforhold. I tilfelle Namsos var ikke politikerne en del av dette samarbeidet og ville ikke bevilge mer penger til prosjektet. 

Vi vil komme til et tidsskille der vi må spørre oss: hvor lenge skal den materielle veksten i Norge fortsette? Vi er heldige, det er ikke mange mennesker på jorda som har det materielt bedre enn gjennomsnittsnordmannen - og kvinna. Likevel er ikke måtehold noe kjennetegn på vår væremåte. Kjøpefesten ser ikke ut til å ha noen ende. Rundt juletider hører vi historier der barn ikke ønsker seg noe. De har alt!

Vi må starte en debatt om hvilket samfunn vil vi ha i framtida.  Vi må drøfte et nytt solidaritetsalternativ tilpasset vår tid. Det er ingen tvil om at verden ikke tåler det voldsomme forbruket vi har lagt oss til. Naturen er i ubalanse og forskjellene mellom ulike grupper øker. De rike blir rikere og de fattige får ikke vere med på kjøpefesten. Fler og fler blir uføretrygda fordi de ikkje klarer å henge med i et stadig meir brutalt  arbeidsliv. Samtidig har familielivet og bosettingen endret seg. Vi flytter meir og bor ikkje nær slekta vår lengre. Når barna er henta på barnehage/skole slipper vi de ikkje ut i gata lengre.  Fritidstilbudene er ikkje i nærmiljøet og ungene må kjøres hit og dit.

Sekstimersdagen er en reform som i størst grad tjener de som trenger det mest. De som er i hardt fysisk arbeid, gjerne i pleie og omsorgssektoren. Disse kan kanskje klare å stå i jobb til de når pensjonsalderen viss arbeidsdagene blir noe kortere. Eksempelet både frå Namsos og Tine Trøndelag viser at sykefraværet ble lavere. På Tine Trøndelag ga sekstimersdagen også høyere produktivitet.

Fagbevegelsen har endret samfunnet før, og det er kanskje på tide at vi tar ansvaret og spør oss: hvordan vil vi at samfunnet vårt skal endre seg? Hva trenger vi mest, mer velstand eller mer velferd? Det er kanskje på tide å veksle inn noe av velstanden i velferdsreformer som sekstimersdagen. En forutsetning er at alle deltar. Vi kan ikke redusere levestandarden for noen mens andre bare blir rikere og rikere. 

For Fagforbundet er det viktig at en slik reform er en samfunnsreform, ikkje bare en særordning for småbarnsforeldre eller eldre arbeidstakere.  Slike særordningar er personalpolitiske virkemidler Vi vil ha fleire forsøk som varer over tid, der vi har mulighet til å vurdere sykefravær, uførhetgrad
Derfor stiller ikke vi krav om 6 timersarbeidsdag i vårens tariffoppgjør. Dette må være et krav som angår alle arbeidstakere i Norge. Kravet om 6 timersdagen må komme som et unisont krav fra  alle organisasjonene og angå alle yrkesgrupper. 

Mange har sagt at vi ikke har råd til en reform som sekstimarsdagen. Fagforbundet mener at vi  har råd til å skape et arbeidsliv som gir rom for flere og ikke ødelegger helsa til fullt så mange. Det er vel heller ingen tvil om at vi ikke bare har råd, men også  plikt til å forenes  om forslag som kan bidra til å redusere belastningen på miljø og natur. Klart vi har råd til å redusere arbeidstida, så lenge vi setter dette inn i en større sammenheng. Sekstimarsdagen er et tiltak vi kan forenes om for å få mer velferd, utan å øke forbruket ytterligere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar