5 juni 2016
Høringssvar til NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalgets innstilling fra Aksjonskomiteen for sekstimersdagen
Arbeidstidutvalgets medlemmer avslører at de ikke har tatt klimaproblemet inn over seg. De stiller ikke spørsmål ved det stadige kravet fra arbeidsgiverne om økt produktivitet, om økt produksjon, om å bruke arbeidskrafta enda flere timer i døgnet, (omtalt med det positive ordet fleksibilitet, mens rovdrift ofte vil være et bedre ord), tvert imot vil de ha ei arbeidstid som svarer på globalisering og konkurranse fra lavkostland, som de sier. De tar arbeidsgivernes perspektiv og ønsker å svekke fagforeningenes innflytelse, og alt fortsetter sin skeive gang.
Det er å gå baklengs inn i framtida. Hvis utvalget hadde tatt inn over seg at jordkloden ikke tåler å ha «kapitalen skal vokse» som fortsatt mål for menneskenes liv på jorda, kunne de ha tatt et helt annet perspektiv. De kunne ha sagt: Produktiviteten har økt voldsomt i flere tiår. Det er ingen grunn til at arbeidsdagen skal være så lang, – seks timer holder lenge. De kunne sagt: Menneskene har muligheter til å ha et allsidig liv og bli lykkeligere, ikke bare jobbe og reise til og fra. Kortere normalarbeidsdag vil være godt for folkehelsa. De kunne ha slått et slag for likestilling: Kvinner skal ha rett til å være økonomisk sjølstendige og ha full jobb og full lønn. Med en seks timers dag, ville langt flere kvinner fått nettopp dette.
Det kom en utredning (NOU) om arbeidstidsforkorting i 1986. Den undersøkte kva folk mente om ulike måter å forkorte arbeidstid på, om folk ville ha mer ferie, lavere pensjonsalder eller kortere normalarbeidsdag. Den kom til at særlig kvinner med mindreårige barn satte sekstimersdagen som det beste alternativet. Hva har denne kommisjonen undersøkt?
Folk er ikke bare et stykke arbeidskraft. Det følger faktisk et menneske med.
Aksjonskomiteen for sekstimersdagen
Jorun Gulbrandsen