Christian Ringnes Klyve og Kjellfrid Blakstad kommer til konferansen – kommer du?

14 februar 2014

Vi er glade for at fortelle at Christoffer Ringnes Klyve fra Framtiden i våre hender og Kjellfrid Blakstad fra Fagforbundet kommer til konferansen 1. mars!

Christoffer Klyve er leder av klima- og miljøavdelingen hos Framtiden i våre hender. Han vil snakke om redusert arbeidstid kan være en del av klimaløsningen.

Kjellfrid Blakstad er leder av seksjon for helse og sosial i Fagforbundet. Hun vil delta i debatten om hvordan man kan gå videre i kampen for sekstimersdagen. Fagforbundet spiller en stor og viktig rolle i kampen for å forsvare velferdsstaten her i landet. Vi gleder oss!

Vi tar sekstimersdagen!

5 februar 2014

Originalfanen tilhørte Skjønstå Arbeidsmandsforening i Sulitjelma og ble sydd rundt 1907. Opprinnelig var kravet 8-timers arbeidsdag, men etter at det kravet var innfridd ble 8-tallet malt over med et 6-tall. Til LO-kongressen 1981 var Sulis-arbeiderne blant dem som igjen stilte kravet om 6-timersdagen.

Med fagforeningens tillatelse ble fanen kopiert i 1983. Marianne Hølmebakk og Marit Wiklund malte den for aksjonen «Ta 6-timersdagen på 8. mars», en aksjon som startet 8. mars samme år. Det var samling ved Stortinget kl. 15.00 som ble avsluttet med å overrekke brev med argumentasjon for 6-timersdagen til Kommunalkomiteen.

Ideen kom etter et helgeseminar på Sørmarka, arrangert av Kvinneutvalget i NTLs Stedstyre for Oslo og omland. I årene 1983–1988 ble aksjonen markert i forbindelse med  8. mars med brev til  i Stortinget, gateparlament, gatekongress etc. Fanen var med og ble også båret i 8. marstoget, siste gang i 1996. Nå tar vi den fram igjen: 100 år er nok!

100 år med åttetimersdag er nok! Sekstimersdag innen 2018!

20 januar 2014

I 2018 er det 100 år siden 8-timersdagen ble innført. Formelt skjedde det i 1919, men det var i 1918 at stadig flere bransjer innførte 8-timersdagen, og flere steder tok arbeiderne dagen uten videre. De offisielle forberedelsene til loven ble gjort i 1918. 100 år er gått. Det er nok.

Vi ønsker ikke et samfunn der målet er å jobbe mest mulig, tjene mest mulig og kjøpe mest mulig. Naturen og miljøet tåler det ikke. Livet byr på mye mer enn å handle i butikker døgnet rundt.
Vi vil ha glede! Arbeidslivet blir stadig mer stressende og arbeidsreisene lengre. En altfor stor del av livet brukes opp på slit og mas. Vi vil ha tid og krefter til å gjøre andre interessante ting og leve et sosialt liv.

Dagens normalarbeidsdag på 8 timer er for lang for at alle kvinner som ønsker det, skal kunne ha full jobb og dermed full lønn. Økonomisk sjølstendighet har alltid vært en viktig samfunnskamp for kvinner.

Men har også lyst til å være sammen med barna sine. Menn ønsker også mer i livet enn jobb. Mange menn jobber mer enn full jobb og sliter seg ut. Også menn trenger mer fri tid. Menn har vært svært fornøyde med 6-timersdagen der den har vært forsøkt. 6-timersdagen er også en mannesak!

8-timersdagen er for lang for kvinner og menn i yrker som gir ulike slitasjeskader. Kortere arbeidsdag vil gjøre det mulig for flere kvinner og menn å arbeide med glede og ikke med smerte.

8 timer er for lenge for mange eldre, som gjerne skulle jobbe. Det er ofte ikke nok med litt kortere tid på slutten av arbeidslivet. Det er smartere å unngå å bli utslitt fra starten av.

Langvarige forsøk med sekstimersdag i Norge har vist seg å være til stor glede for ansatte, og faktisk også for arbeidsgiver. Forsøk er gjort på arbeidsplasser med turnus, i industri og kommunale tjenester, og gjelder kvinner og menn. Bedriften Tine Heimdal har innført 6-timersdag som en fast ordning!
I dag vil arbeidsgiverne og regjeringa at Arbeidsmiljøloven skal bli mer fleksibel som de sier, hvilket betyr å svekke rett til full arbeidsdag, rett til overtidsbetaling, fast ansettelse og beskyttelse mot for lange arbeidsdager. Normalarbeidsdagen må forsvares! Men forsvaret kan ikke være en 8 timers dag som mange ikke kan ha. Forsvaret kan bare være 6-timersdagen!

8 timers normalarbeidsdag blei i realiteten innført i 1918 (formelt i 1919). Etter dette har produktiviteten økt ekstremt. Arbeidstakerne produserer langt mer verdi per time i dag, som særlig arbeidsgiverne har nytt godt av. Det er på tide å kompensere i hvert fall noe for denne verdiøkninga.