Sekstimersdagen kan være avgjørende for å redde økonomien og omsorgen i Norge.

3 oktober 2017

Foto:   the friends of nature

Når voksne ikke jobber for lange dager …

Av Kari Kristensen, Trondheim

I starten da man diskuterte sekstimersdagen ble det snakket om arbeidere i de tyngste yrkene. Renholdere, omsorgsarbeidere og fabrikkarbeidere. Det er ingen tvil om at målet om sekstimersdag gagner disse. Samtidig kan det også virke som en umulig oppgave å få alle i mindre fysisk krevende jobber til å sympatisere med disse yrkesgruppene.

Men, er det ikke på tide å snakke om hvilket samfunn vi kan få, som vi alle kan få nytte av, om vi begynner å se på mulighetene med en sekstimersdag?

Omsorg og dugnad

Veldig mange av oss snakker om tidsklemma. Hvor ble det av omsorgen? Dugnaden i nabolaget? Og ikke minst, kultur- og idrettsarrangementer skapt av folket på laginnsats, fremfor arrangementer som glinser av logoene til DNB, Det Norske Oljeselskab, Sparebank1 og Red Bull?

Flere av oss kan ta oss tid til å være oppmannen på fotballaget. Hun som vasker hockeydraktene til åtteåringene på Astor. De som tråkker opp løyper i Bymarka. Han som smører ekstra niste til ungene på Skandia-cup. Hun som fikser orienteringsposter og han som lærer ungene å breakdance på Buran på ettermiddagen.

Hjem før det blir mørkt

Ungene kan dra hjem fra skole og SFO før det blir mørkt. Vi kan spise middag som vi rekker å lage selv før Midtnytt starter, i stedet for å bestille ferdigmat til Dagsrevyen. Vi kan ta oss tida til å sykle til og fra jobb. Eller kanskje gå. Bruke den ekstra halvtimen det tar å gå innom barnehagen til en tur der vi snakker med ungene våre.

Hverken markedet, staten eller arbeidslivet fungerer uten reproduksjon og omsorg. Likevel er dette et arbeid som kvinner gjør gratis, og som ikke verdsettes i det kapitalistiske systemet.

Noen løser tidsklemma ved å jobbe deltid og slik sett ta regningen i form av påføring av skyld og skam for å ikke jobbe nok, lavere lønn, status og pensjonspoeng. Andre familier benytter seg av fattigere kvinner til å gjøre husarbeidet.

Samfunnets ansvar

Rundt førti prosent av norske kvinner jobber deltid, og mange kvinner er i midlertidig jobb. Det har vært nedgang i antall fødsler i syv år på rad i Norge. Mye av dette skyldes usikkerhet, og gjerne midlertidighet i arbeidslivet. Hvem tør å få barn når de ikke har fast jobb? Sekstimersdagen løser mye av deltidsfloka og kan også redusere antall midlertidige stillinger.

Men, kvinner skal heller ikke bære skylda over omsorgskrisa. Det er samfunnet i sin helhet som må ta ansvar og se på reduksjon av arbeidstid – for alle.

Arbeid til flere

«Umusikalsk og urealistisk» sier Spekters Anne Kari Bratten. Hun bruker de samme argumentene som ble brukt av motstanderne av åttetimersdagen om at vi er avhengige av økonomisk vekst, og at vi derfor ikke kan ta oss råd til sekstimersdag. Ja, kapitalismen er avhengig av økonomisk vekst. Nå er ikke jeg tilhenger av stadig økonomisk vekst fordi jeg er sosialist og opptatt av miljøet. Men, sekstimersdagen kan skape økonomisk vekst, fordi den kan få ned arbeidsledigheten grundig. For ikke å snakke om de som blir uføre for tidlig, fordi de jobber for hardt og lenge i de tyngste yrkene. De blir dermed en ressurs i stedet for å ende som en utgift for staten. Konsekvensene av å ikke velge sekstimersdag, kan faktisk bety økonomisk nedgang. Som Fagforbundets Mette Nord påpeker i Fri Fagbevegelse:

«Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger i jobben, i økende grad blir uføretrygdet.»

Brems profitten og stresset

Man kan heller ikke tvinge et utslitt maskineri til å jobbe lengre. Da har vi rett og slett et regnestykke som ikke går opp. Da er det viktigere å lytte til fagbevegelsen som vet hvordan ting kan organiseres slik at vi alle kan holde ut til en senere pensjonsalder.

Dette er ikke noe vi burde snakke om å «ta oss råd til» mer. Det handler om at samfunnet vårt, maskineriet i oss, snart ikke har tid eller råd til annet.. Det går an å bremse maskineriet, profitten og stresset. Angsten over å aldri ha tid nok. For å inkludere flere inn i det felles arbeidslivet, og for å få mer tid til deg og meg og oss. Fordi fellesskap fungerer.

Artikkelen har stått i Adresseavisa

Invitasjon til sekstimars-dugnad

Dette innlegget sto litt forkorta i Dagens Nyheter 8.9 2017. Det er ein kommentar til eit intervju med Rasmus Hansson frå MDG som sto 2.9, og som er referert nedanfor her. 

I DN 2.9. leverer Rasmus Hansson (MDG) mange strålande argument for å redusera arbeidstida til 30 timar, dette er noko partiet gjerne vil fremja i ein forhandlingssituasjon: «…  mer fritid fremfor økt kjøpekraft», «flere med i arbeidslivet» – jorda tåler ikkje ein grenselaus økonomisk vekst.

Hansson utfordrar Arbeidarpartiet. Sørgjeleg at Ap-representanten Wickholm meiner debatten om sekstimarsdagen er ei «avsporing fra de viktigste spørsmålene». Historia vil visa kven som står for avsporinga.

Heldigvis finst det andre gode krefter. Fagforbundet, det største og mest kvinnerike forbundet i LO, har oppskrifta: ein halvtimes forkorting av normalarbeidsdagen i tre tariffoppgjer. Andre LO-forbund er med. Av partia som stiller til stortingsval har både Raudt og SV sekstimarsdagen høgt oppe på sine program.

Vi håpar MDG vil sjå nærare etter kven fleire som kan bli med på sekstimars-dugnaden, og gir nokre gode råd med på vegen:

  • Gå ikkje åleine! Sats på samarbeid med dei beste kreftene i kvinnerørsla, fagrørsla og i andre parti!
  • Gløym den fleksibiliteten arbeidsgivarane ønskar seg for å kunne utnytta arbeidskrafta til alle tider på døgnet!
  • Lytt til kva røynde kvinneaktivistar og fagforeiningsfolk har å seia om kva normalarbeidsdagen betyr!
  • Arbeidstidskommisjon? Drøft med potensielle samarbeidspartnarar om det er ein snarveg eller ein omveg!
  • Gløym ikkje sekstimarsdagen når valkampen er over!

Magnhild Folkvord,

Aksjonskomiteen for sekstimarsdagen

MDG vil presse på for 30 timers arbeidsuke

6 september 2017

Den 1. september ble MDG-leder Rasmus Hansson intervjua i Dagens Næringsliv av Åsne Haugli. I følge avisen sier han at MDG vil starte arbeidet for 30-timersuke etter valget.

Hansson sier at MDGs mål er at den fremtidige produktivitetsveksten skal tas ut gjennom mer fritid, framfor økt kjøpekraft, og at arbeid skal deles mellom dem som har og ikke har.

Partiet vil kreve at det nedsettes en arbeidstidskommisjon med representanter fra partene og stortingspartiene. Kommisjonen skal ha som oppdrag å utrede overgang til kortere arbeidstid. Partiet vil ha forsøk i flere ulike bransjer.

Hansson sier at en arbeidstidsforkorting må skje gradvis og at folk må beholde kjøpekrafta.

Partiet mener det må være stor fleksibilitet i hvordan arbeidstidsreduksjonen tas ut. Det skal være mulig å velge om en vil ha kortere arbeidstid, eller noe kortere arbeidstid kombinert med mer ferie.

MDG-lederen mener arbeidstiden i større grad enn i dag må avtales gjennom tariffavtaler og individuelle avtaler på arbeidsplassene, og at loven må åpne for fleksibilitet.

Hansson sier at Støre svikter arbeiderbevegelsen med en gammeldags arbeidslivspolitikk.

Arbeiderpartiet sier de vil ha «mer og mer arbeid, for å produsere mer og mer forbruk, for å betale for en stadig mer misforstått versjon av velferd. Dette er et bevisstløst mål for nordmenns fremtid og velferd. Vi får ikke bedre velferd med en sånn modell, og jorden tåler det ikke. Vi vil at folk skal ha mer tid til hverandre, nok ressurser til en høy levestandard, og flere med i arbeidslivet.»

Hansson mener Arbeiderpariet burde alliere seg med den moderne delen av arbeidslivet. På direkte spørsmål fra journalisten, sier han at det kan konkretiseres med å være mer på parti med Fagforbundet enn med Felleforbundet.

Aksjonskomiteen for sekstimersdagen 06.09.17 Jorun Gulbrandsen

Folk er ikke bare et stykke arbeidskraft

5 juni 2016

Høringssvar til NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalgets innstilling fra Aksjonskomiteen for sekstimersdagen

Arbeidstidutvalgets medlemmer avslører at de ikke har tatt klimaproblemet inn over seg. De stiller ikke spørsmål ved det stadige kravet fra arbeidsgiverne om økt produktivitet, om økt produksjon, om å bruke arbeidskrafta enda flere timer i døgnet, (omtalt med det positive ordet fleksibilitet, mens rovdrift ofte vil være et bedre ord), tvert imot vil de ha ei arbeidstid som svarer på globalisering og konkurranse fra lavkostland, som de sier. De tar arbeidsgivernes perspektiv og ønsker å svekke fagforeningenes innflytelse, og alt fortsetter sin skeive gang.

Det er å gå baklengs inn i framtida. Hvis utvalget hadde tatt inn over seg at jordkloden ikke tåler å ha «kapitalen skal vokse» som fortsatt mål for menneskenes liv på jorda, kunne de ha tatt et helt annet perspektiv. De kunne ha sagt: Produktiviteten har økt voldsomt i flere tiår. Det er ingen grunn til at arbeidsdagen skal være så lang, – seks timer holder lenge. De kunne sagt: Menneskene har muligheter til å ha et allsidig liv og bli lykkeligere, ikke bare jobbe og reise til og fra. Kortere normalarbeidsdag vil være godt for folkehelsa. De kunne ha slått et slag for likestilling: Kvinner skal ha rett til å være økonomisk sjølstendige og ha full jobb og full lønn. Med en seks timers dag, ville langt flere kvinner fått nettopp dette.

Det kom en utredning (NOU) om arbeidstidsforkorting i 1986. Den undersøkte kva folk mente om ulike måter å forkorte arbeidstid på, om folk ville ha mer ferie, lavere pensjonsalder eller kortere normalarbeidsdag. Den kom til at særlig kvinner med mindreårige barn satte sekstimersdagen som det beste alternativet. Hva har denne kommisjonen undersøkt?

Folk er ikke bare et stykke arbeidskraft. Det følger faktisk et menneske med.

Aksjonskomiteen for sekstimersdagen

Jorun Gulbrandsen

15 argumenter for sekstimersdagen

På Kvinner på tvers-konferansen i september fikk deltakerne 15 korte argumenter for sekstimersdagen. Lista er skrevet av Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. 

  1. Økonomisk sjølstendighet

Kvinnene har kraft og tæl, vi vil tjene penga sjæl! var ei parole i den nye kvinnebevegelsen. Den er uten tvil gyldig i dag. Sekstimersdagen vil gi kvinner økt grad av økonomisk sjølstendighet, fordi den vil gi åtte (eller 7 ½) timers lønn for seks timer.

  1. Normalarbeidsdagen skal bli seks timer

Det er kortere normalarbeidsdag vi slåss for. Den er definert i tariffavtaler, og blir forhåpentligvis etter hvert innført i lovene. Der står det hvor lang en normal arbeidsdag er for å få full lønn, en normal plikt å tilby og en rettighet å få. Da vi gikk ned en halv time i 1987, gikk vi ikke ned i lønn.

  1. Timelønna går opp

Med sekstimersdag vil de som går fra 8 (7 ½) timer til 6 timer, beholde lønna. De som nå jobber 6 timer, får 8 (7 ½) times lønn. Timelønna blir høyere, for lønna blir delt på seks timer, ikke på åtte. Dette er også bra for dem som av ulike grunner jobber mindre enn 6 timer.

  1. Flere ansatte 

I yrker som har å gjøre med folk, må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt. En som kjører bussen, kan ikke stoppe oppi bakken og gå hjem når 80 prosent av ruta er kjørt (les intervju). På skoler og sjukehus og mange kontorer må det også inn flere ansatte. Oslo-forsøket (les intervju) hadde full stillingskompensasjon, det var på et sjukehjem og i hjemmetjenesten i en bydel.

  1. Produktivitetsøkning og sekstimersdag

I industrien er Tine i Trondheim et eksempel på hvor smart det er at de ansatte finner ut hvordan en sekstimersdag kan gjennomføres. De produserer mer med samme arbeidsstokk og er glade. Det kan altså la seg gjøre å innføre sekstimersdagen uten å vente på de tre halve timene også (les intervjuer).

  1. Produktivitetsøkning og hvorfor ikke fire timer? 

Vi produserer nå dobbelt så mye som for 40 år sida. Hvorfor er ikke arbeidstida halvert til 4 timer? Tvert imot, familiearbeidstida er gått fra 8 til 14 eller 16. Eiere og arbeidsgivere fårmye i dag. Vi vil ha noe tilbake! Kortere arbeidsdag! Les mer her.

  1. Vi vil leve hver dag!

Tenk den frigjørende tanken: Hva ville du bruke to ekstra timer fri tid til? Plukke sopp? Lære synkronsvømming? Treffe venner? For burde dagene i livet ha noe mer enn lønnsarbeid og reisevei?

  1. En arbeidsreform

Et argument som høres mot sekstimersdagen, fra damer, ofte kontorfolk, er: «Jeg blir jo ikke ferdig med det jeg skal gjøre på jobben på åtte timer. Hvordan skal jeg da klare det på seks??»
De er skeptisk til en arbeidsdag på seks timer fordi de har for store og for mange arbeidsoppgaver på åtte! De jobber ekstra timer i haugevis som de aldri får avspasert. Mange får stadig vondere nakke, armer og rygg. Uholdbare arbeidsforhold. Hva med å stille krav om at det må ansettes flere folk? Hva med å erkjenne at åtte timer er for mye? Hva med å diskutere en seks timers dag?

  1. Hvor er arbeidsmiljøloven for skoleelever?

En sekstimers normalarbeidsdag vil påvirke andre mennesker i samfunnet, som ikke er i arbeid, til det bedre. Hvis voksne blir beskytta av en arbeidsdag på 6 timer: Hvordan kan det da forsvares at barn og ungdom har skole med lekser i 8 til 12 timer?

  1. En helsereform

Sekstimersdagen er en helsereform fordi den sannsynligvis vil reduse slitasjeskader som skyldes arbeidet. Forsøk med sekstimersdagen bør likevel aldri ha «redusert sjukefravær» som målet. Forsøk på en tre-seks måneder varer ikke lenge nok til å se om det skjer. Og kommer det flere litt syke inn, er det bra.

  1. En familiereform

Sekstimersdagen er en familiereform. På Tine i Trondheim forteller ansatte om gleden ved å slutte klokka 14, eller ikke lenger ha kveldsskift til tolv-halv ett om natta. Begge kjønn bruker den nye frie tida til trening, være sammen barna, gjøre unna ting, hvile litt, være ute. Les mer her. Sekstimersdagen burde være et pappa-krav. Pappaene vil sikkert fortsette å være sammen med unga etter pappa-permen. Da må de ha sekstimersdagen.

  1. En miljøreform

Sekstimersdagen er en miljøreform. Noe av produktivitetsveksten, som vi møter som potten i lønnsoppgjørene, kan vi veksle om til tid. Og spørre: Hva er et godt samfunn? Hva vil vi med det? Gjør vi ting vi virkelig har lyst til å gjøre? Må vi leve i slik overflod?

  1. Tiltak mot arbeidsløshet

Arbeidsløsheten stiger i Norge. Regn med at det fortsetter. Slikt pleier å få folk til å snakke om å dele på arbeidet og om kortere arbeidstid, sånn at flere må ansettes. Det helt opplagt at for mange typer arbeid må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt, hvis det samme arbeidet skal gjøres.

  1. Angrepene på normalarbeidsdagen må forsvares med krav om sekstimersdagen

Eiere, kapitalister, regjeringer, også i Norge, angriper normalarbeidsdagen, for å bruke akkurat den arbeidskrafta i akkurat de minuttene, til den lønna. Det er vanskelig å forsvare den 8-timersutgaven vi har, den er for lang og stenger mange tusen ute fra full jobb. Et forsvar av normalarbeidsdagen er kravet om en kortere normalarbeidsdag, sekstimersdagen. Her er et typisk eksempel på angrep på normalarbeidsdagen. Og her er et eksempel til.

  1. Sekstimersdagen finner gode ledere

Ledelsen på Tine er aktivt for sekstimersdagen der. Det ville vært merkelig om en god ledertanke bare skulle dukke opp bare ett sted og bare en gang. Jeg tror det finnes flere smarte kapitalister, eiere, ledere for ulike områder i kommunen, som er villige til å involvere de ansatte for å prøve en 6-timersdag. Stikkord: Smart ledelse, sterk fagforening, gode samarbeidsforhold mellom ledelse og ansatte. (Her er en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, AFI) Alt dette viser at det er store muligheter for en brei enhetsfront for sekstimersdagen.