Folk er ikke bare et stykke arbeidskraft

5 juni 2016

Høringssvar til NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalgets innstilling fra Aksjonskomiteen for sekstimersdagen

Arbeidstidutvalgets medlemmer avslører at de ikke har tatt klimaproblemet inn over seg. De stiller ikke spørsmål ved det stadige kravet fra arbeidsgiverne om økt produktivitet, om økt produksjon, om å bruke arbeidskrafta enda flere timer i døgnet, (omtalt med det positive ordet fleksibilitet, mens rovdrift ofte vil være et bedre ord), tvert imot vil de ha ei arbeidstid som svarer på globalisering og konkurranse fra lavkostland, som de sier. De tar arbeidsgivernes perspektiv og ønsker å svekke fagforeningenes innflytelse, og alt fortsetter sin skeive gang.

Det er å gå baklengs inn i framtida. Hvis utvalget hadde tatt inn over seg at jordkloden ikke tåler å ha «kapitalen skal vokse» som fortsatt mål for menneskenes liv på jorda, kunne de ha tatt et helt annet perspektiv. De kunne ha sagt: Produktiviteten har økt voldsomt i flere tiår. Det er ingen grunn til at arbeidsdagen skal være så lang, – seks timer holder lenge. De kunne sagt: Menneskene har muligheter til å ha et allsidig liv og bli lykkeligere, ikke bare jobbe og reise til og fra. Kortere normalarbeidsdag vil være godt for folkehelsa. De kunne ha slått et slag for likestilling: Kvinner skal ha rett til å være økonomisk sjølstendige og ha full jobb og full lønn. Med en seks timers dag, ville langt flere kvinner fått nettopp dette.

Det kom en utredning (NOU) om arbeidstidsforkorting i 1986. Den undersøkte kva folk mente om ulike måter å forkorte arbeidstid på, om folk ville ha mer ferie, lavere pensjonsalder eller kortere normalarbeidsdag. Den kom til at særlig kvinner med mindreårige barn satte sekstimersdagen som det beste alternativet. Hva har denne kommisjonen undersøkt?

Folk er ikke bare et stykke arbeidskraft. Det følger faktisk et menneske med.

Aksjonskomiteen for sekstimersdagen

Jorun Gulbrandsen

15 argumenter for sekstimersdagen

På Kvinner på tvers-konferansen i september fikk deltakerne 15 korte argumenter for sekstimersdagen. Lista er skrevet av Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. 

  1. Økonomisk sjølstendighet

Kvinnene har kraft og tæl, vi vil tjene penga sjæl! var ei parole i den nye kvinnebevegelsen. Den er uten tvil gyldig i dag. Sekstimersdagen vil gi kvinner økt grad av økonomisk sjølstendighet, fordi den vil gi åtte (eller 7 ½) timers lønn for seks timer.

  1. Normalarbeidsdagen skal bli seks timer

Det er kortere normalarbeidsdag vi slåss for. Den er definert i tariffavtaler, og blir forhåpentligvis etter hvert innført i lovene. Der står det hvor lang en normal arbeidsdag er for å få full lønn, en normal plikt å tilby og en rettighet å få. Da vi gikk ned en halv time i 1987, gikk vi ikke ned i lønn.

  1. Timelønna går opp

Med sekstimersdag vil de som går fra 8 (7 ½) timer til 6 timer, beholde lønna. De som nå jobber 6 timer, får 8 (7 ½) times lønn. Timelønna blir høyere, for lønna blir delt på seks timer, ikke på åtte. Dette er også bra for dem som av ulike grunner jobber mindre enn 6 timer.

  1. Flere ansatte 

I yrker som har å gjøre med folk, må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt. En som kjører bussen, kan ikke stoppe oppi bakken og gå hjem når 80 prosent av ruta er kjørt (les intervju). På skoler og sjukehus og mange kontorer må det også inn flere ansatte. Oslo-forsøket (les intervju) hadde full stillingskompensasjon, det var på et sjukehjem og i hjemmetjenesten i en bydel.

  1. Produktivitetsøkning og sekstimersdag

I industrien er Tine i Trondheim et eksempel på hvor smart det er at de ansatte finner ut hvordan en sekstimersdag kan gjennomføres. De produserer mer med samme arbeidsstokk og er glade. Det kan altså la seg gjøre å innføre sekstimersdagen uten å vente på de tre halve timene også (les intervjuer).

  1. Produktivitetsøkning og hvorfor ikke fire timer? 

Vi produserer nå dobbelt så mye som for 40 år sida. Hvorfor er ikke arbeidstida halvert til 4 timer? Tvert imot, familiearbeidstida er gått fra 8 til 14 eller 16. Eiere og arbeidsgivere fårmye i dag. Vi vil ha noe tilbake! Kortere arbeidsdag! Les mer her.

  1. Vi vil leve hver dag!

Tenk den frigjørende tanken: Hva ville du bruke to ekstra timer fri tid til? Plukke sopp? Lære synkronsvømming? Treffe venner? For burde dagene i livet ha noe mer enn lønnsarbeid og reisevei?

  1. En arbeidsreform

Et argument som høres mot sekstimersdagen, fra damer, ofte kontorfolk, er: «Jeg blir jo ikke ferdig med det jeg skal gjøre på jobben på åtte timer. Hvordan skal jeg da klare det på seks??»
De er skeptisk til en arbeidsdag på seks timer fordi de har for store og for mange arbeidsoppgaver på åtte! De jobber ekstra timer i haugevis som de aldri får avspasert. Mange får stadig vondere nakke, armer og rygg. Uholdbare arbeidsforhold. Hva med å stille krav om at det må ansettes flere folk? Hva med å erkjenne at åtte timer er for mye? Hva med å diskutere en seks timers dag?

  1. Hvor er arbeidsmiljøloven for skoleelever?

En sekstimers normalarbeidsdag vil påvirke andre mennesker i samfunnet, som ikke er i arbeid, til det bedre. Hvis voksne blir beskytta av en arbeidsdag på 6 timer: Hvordan kan det da forsvares at barn og ungdom har skole med lekser i 8 til 12 timer?

  1. En helsereform

Sekstimersdagen er en helsereform fordi den sannsynligvis vil reduse slitasjeskader som skyldes arbeidet. Forsøk med sekstimersdagen bør likevel aldri ha «redusert sjukefravær» som målet. Forsøk på en tre-seks måneder varer ikke lenge nok til å se om det skjer. Og kommer det flere litt syke inn, er det bra.

  1. En familiereform

Sekstimersdagen er en familiereform. På Tine i Trondheim forteller ansatte om gleden ved å slutte klokka 14, eller ikke lenger ha kveldsskift til tolv-halv ett om natta. Begge kjønn bruker den nye frie tida til trening, være sammen barna, gjøre unna ting, hvile litt, være ute. Les mer her. Sekstimersdagen burde være et pappa-krav. Pappaene vil sikkert fortsette å være sammen med unga etter pappa-permen. Da må de ha sekstimersdagen.

  1. En miljøreform

Sekstimersdagen er en miljøreform. Noe av produktivitetsveksten, som vi møter som potten i lønnsoppgjørene, kan vi veksle om til tid. Og spørre: Hva er et godt samfunn? Hva vil vi med det? Gjør vi ting vi virkelig har lyst til å gjøre? Må vi leve i slik overflod?

  1. Tiltak mot arbeidsløshet

Arbeidsløsheten stiger i Norge. Regn med at det fortsetter. Slikt pleier å få folk til å snakke om å dele på arbeidet og om kortere arbeidstid, sånn at flere må ansettes. Det helt opplagt at for mange typer arbeid må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt, hvis det samme arbeidet skal gjøres.

  1. Angrepene på normalarbeidsdagen må forsvares med krav om sekstimersdagen

Eiere, kapitalister, regjeringer, også i Norge, angriper normalarbeidsdagen, for å bruke akkurat den arbeidskrafta i akkurat de minuttene, til den lønna. Det er vanskelig å forsvare den 8-timersutgaven vi har, den er for lang og stenger mange tusen ute fra full jobb. Et forsvar av normalarbeidsdagen er kravet om en kortere normalarbeidsdag, sekstimersdagen. Her er et typisk eksempel på angrep på normalarbeidsdagen. Og her er et eksempel til.

  1. Sekstimersdagen finner gode ledere

Ledelsen på Tine er aktivt for sekstimersdagen der. Det ville vært merkelig om en god ledertanke bare skulle dukke opp bare ett sted og bare en gang. Jeg tror det finnes flere smarte kapitalister, eiere, ledere for ulike områder i kommunen, som er villige til å involvere de ansatte for å prøve en 6-timersdag. Stikkord: Smart ledelse, sterk fagforening, gode samarbeidsforhold mellom ledelse og ansatte. (Her er en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, AFI) Alt dette viser at det er store muligheter for en brei enhetsfront for sekstimersdagen.