Fremhevet innlegg

15 argumenter for sekstimersdagen

På Kvinner på tvers-konferansen i september fikk deltakerne 15 korte argumenter for sekstimersdagen. Lista er skrevet av Aksjonskomiteen for...

fredag 29. april 2016

Oslo 1. mai: Vi går i tog for sekstimersdagen!



Møt opp på Youngstorget ved Kulturhuset, vendt mot Torggata. Der skal pulje seks stå, og der er Aksjonskomiteen for sekstimersdagen med. Det er ganske tidlig i toget, som begynner å gå klokka 12.45, møt opp i god tid. 

Vil du ha med deg sjølve møtet med taler, appeller og musikk, starter det klokka 11.25.

«Arbeidet  må deles – innfør sekstimersdagen» er en av hovedparolene som LO i Oslo har vedtatt. Aksjonskomiteen for sekstimersdagen er begeistra for vedtaket. Vi stiller med fane og våre paroler, og oppfordrer folk til å bli med. 

Her finner du all informasjon du trenger om det som skjer på Youngstorget: http://www.lo-oslo.no/

Kvinneorganisasjonene skal også gå i pulje seks.
Vel møtt! 

Aksjonskomiteen for sekstimersdagen

torsdag 7. april 2016

Tariffoppgjøret i industrien: Baklengs inn i framtida?



«På grunn av den fortsatte og økede arbeidsledighet og nye bedriftsinnskrenkninger vil representantskapet, idet det understreker kongressens beslutninger av 1931, uttale at bak kongressens beslutninger om 6 timers dag og skift står i dag den samlede norske fagbevegelse.» Dette er ikkje science fiction. Det er dessverre heller ikkje eit vedtak frå det siste representantskapsmøtet i LO, eller ein LO-kommentar til det resultatet som Fellesforbundet så langt har komme til i tariff-forhandlingane i 2016.

Sitatet ovanfor er del av ei fråsegn frå representantskapet i LO i slutten av april 1934. Den same fråsegna understreka at i alle verksemder der spørsmålet om innskrenkingar kunne komma opp, «må fagorganisasjonen sette spørmålet om forkortelse av arbeidstiden til 6 timers dag som det viktigste krav der i noen grad kan bøte på den voksende arbeidsledighet».

Den sekstimarsdagen LO gjekk inn for på 1930-talet er enno ikkje gjennomført. Men argumenta for ei slik arbeidstidsforkorting har blitt berre fleire: produktiviteten har auka, fleire foreldrer – både menn og kvinner - opplever at døgnet ikkje strekk til dersom begge skal ha full jobb og tid til heim og ungar, for ikkje å snakka om dei som er åleine om ansvaret for både jobben, inntekta og den daglege omsorgen for ungane. Og sekstimarsdag kan også i dag vera ein metode for å dela på arbeid der det er aktuelt.

Arbeidsgivarane pressar hardt på for å svekkja eller helst oppheva normalarbeidsdagen, slik at arbeidstakarane kan brukast til alle tider på døgnet med minst mogeleg tillegg for overtid og/eller ubekvem arbeidstid.

Kva skjer så når Fellesforbundet er først ute i eit forbundsvist oppgjer? Eit resultat så langt er at grensene for normalarbeidsdagen står i fare for å bli utvida frå  0600-1700 til 0600-1900 måndag til fredag og frå 0800-1200 på laurdagar til 0800-1800. Rett nok er dette ikkje vedteke enno, og det er eit vilkår at det skal vera semje om det lokalt. 

Skal det lykkast å nå målet om ein kortare normalarbeidsdag, er det viktig å forsvara rammene for normalarbeidsdagen. Elles kan resultatet bli full rett til å arbeida seks timar i døgnet utan nokon garanti for at det gir ei lønn å leva av.
 
Magnhild Folkvord,
Aksjonsgruppa for sekstimarsdagen.
mafolkvo@online.no

torsdag 25. februar 2016

Vil menn ha sjutimersdagen?



Spørsmålet stilles av Johan Petter Andresen, og gjelder neste LO-kongress. Andresen er forfatter  av boka «Kampen for sekstimersdagen». 

LO-sekretariatets forslag til nytt handlingsprogram for kongressperioden 2017–2021 er nylig offentliggjort. Den skal nå behandles av LOs grunnorganisasjoner.
I forslaget står det ingenting om å redusere den daglige arbeidstida med en halvtime i 2018 som tariffkrav. Ledelsen i LOs største forbund, Fagforbundet, går inn for dette. De er tydeligvis ikke blitt hørt. Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor. De har en leder som har gått ut mot kravet. Fagforbundet er dominert av kvinner i offentlig sektor. Fellesforbundet er dominert av menn i privat sektor.

Baktung LO-ledelse

Spørsmålet er: hva skyldes denne uenigheten? Det som er opplagt, er at LO-ledelsen helt siden 1975 har vært baktung når det gjelder arbeidstidsforkortelse. Den tariffbestemte arbeidstidsforkortelsen i 1987 kom på bakgrunn av en lockout mot Jern og Metall fra arbeidsgiversida under et forbundsvist oppgjør. Lockouten slo forferdelig feil for arbeidsgiverne når fagbevegelsens grunnplan snudde den til en streik og trappa opp konflikten. Kravet den gangen, som ble innfridd, var at arbeiderne skulle ha samme arbeidstid som industrifunksjonærene: 37,5 timer. Man fikk også et brukbart kronetillegg.
Siden den gangen har ferien blitt utvida med fire dager, men intet har skjedd når det gjelder den daglige og ukentlige arbeidstida. Det har altså gått 30 år uten arbeidstidsforkorting. Det må være rekord! En sørgelig rekord. Produktiviteten er økt med mer enn 75 prosent på denne tida. I en tid med stagnasjon og økende arbeidsløshet er det all grunn til å prioritere nettopp arbeidstidsforkorting med full lønnskompensasjon.

Kvinner for, menn mot?

Men kan det være andre drivkrefter enn manglende kampvilje hos LO-ledelsen til at den er mot kravet om en halvtimes forkorting av den daglige arbeidstida? Kan det også være at menn stort sett er mot arbeidstidsforkorting og kvinner for? La oss se på hva som preger arbeidsforholda for de to kjønna.

Kvinner har i snitt tolv prosent lavere lønn enn menn per time. De jobber også i snitt færre timer enn menn: seks timer per dag, mens menn jobber sju og en halv. Kvinner arbeider mer gratis i husholdningene enn menn. 

Dersom den generelle arbeidstida reduseres med en halvtime med full lønnskompensasjon, vil færre kvinner bli berørt enn menn, da mange kvinner allerede arbeider sju timer eller mindre. Men deres lønn vil gå opp. For menn flest derimot vil endringen bli at de reelt går ned i antall arbeidstimer og beholder samme lønna.

Det vil altså skje en tilnærming mellom kvinner og menn. De vil stå likere i samfunnet og i hjemmet. Det er mulig at menn ikke ser denne store fordelen, men ser for seg at ordentlige mannfolk skal være hovedforsørger og sikre lønna i familien. Dette er en gammeldags og splittende tanke.

13,5 timer daglig per familie

Fra sekstitallet og videre har kvinner økt sin deltakelse i lønna arbeid. Det er nå helt normalt at alle kvinner forutsettes å ta lønnsarbeid etter utdanning i ungdommen. Faktisk har aldri norske kvinner og menn til sammen tilført så mange arbeidstimer som fram til arbeidsløsheten tok av i 2015. I 1930 utførte vi 2.877.120 timeverk. I 2011 utførte vi 3.761.640 timeverk, ifølge SSB-rapporten «Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst» (2014).

I samme periode har det gjennomsnittlige årsverket sunket. Økningen i antallet timeverk skyldes kvinnenes økte lønnsarbeid og befolkningsøkningen. Arbeidstida for gjennomsnittsfamilien er ikke 37,5 timer, men 37,5 pluss 30: altså 67,5 timer. Det vil si 13,5 timer daglig per familie.

Vedtak før 1. august

Det er på tide at menna i privat sektor viser at de skjønner seg på samfunns-økonomi og går inn for en nedkorting av arbeidstida med en halv time med full lønnskompensasjon i 2018. Det bør vises i de vedtaka som lokale ledd i LO gjør nå i tida fram til 1. august som er fristen for grunnplanet i LO til å påvirke kongressen.

Johan Petter Andresen
johanpetter.andresen@getmail.no 

Boka betilles fra Forlaget Rødt!
www.marxisme.no




tirsdag 16. februar 2016

Sekstimarsdag for to, fem og ti tilsette


Er sekstimarsdagen vanskelegare å gjennomføra i ei bedrift med to eller fem eller ti tilsette enn der det er 200 tilsette? Mykje tyder på at det er andre forhold enn kor stor bedrifta eller arbeidsplassen er som avgjer kor lett eller vanskeleg det kan vera å gjennomføra sekstimarsdag.

Seks personar
Det svenske datafirmaet Brath med seks personar praktiserer sekstimarsdag for alle, og dei er godt nøgde. (Dagens Næringsliv 28.11.2015.) Eit treningssenter i Sandnes gjer det same, der har dei hatt sekstimarsdag heilt frå senteret starta for fire år sia. Opningstida er delt i to skift for dei tilsette, 9-15 og 15-21. Se Ingrid Wergeland: I takt med tiden, Manifest forlag.

Produksjonsbedrifter
Både små og større produksjonsbedrifter har funne ut at med ei viss effektivisering, kan ein få til sekstimarsdag utan at produksjonen går ned. Kanskje med å redusera nokre mindre pausar, eller med å gå frå fellespausar til rullerande pausar. Altså utan at det trengst fleire tilsette. Det er viktig at slike omorganiseringar ikkje fører til at det blir større press på dei tilsette.

Pleie og reinhald
Det er ein vesentleg skilnad mellom produksjonsbedrifter, der det kan vera noko å vinna med effektivisering som ikkje treng å gå utover dei tilsette, og tenestebedrifter (pleie/omsorg, reinhald osv), der arbeidspresset stort sett er så høgt at kortare arbeidstid krev fleire tilsette.  

Butikkar og bibliotek
I butikkar, offentlege kontor, bibliotek og andre verksemder som har meir enn seks timars opningstid for publikum, må ein finna fram til skiftordningar eller overlapping slik at ein får dekt opningstida best mogeleg. Somme stader kan det gjerast utan fleire tilsette, andre stader vil det krevja nokre nye stillingar.

Lange opningstider?
På lang sikt, når seks timars arbeidsdag blir det vanlege for dei alle fleste arbeidstakarane, er det rimeleg å tru at det blir mindre bruk for lange opningstider til dømes i offentlege kontor og i varehandelen.

Dei tilsette må avgjera
Meir avgjerande enn kor stor bedrifta er, er det om dei tilsette får vera med og avgjera korleis sekstimarsdagen skal organiserast, jfr erfaringane frå Tine, ostelageret på Heimdal. Der vart det gjennomført langvarige forsøk i samarbeid med tillitsvalde og tilsette før sekstimardagen vart gjort til ei varig ordning.

mandag 1. februar 2016

"Målet er å få til sekstimersdag i løpet av 2020 – 2022"


"Om tariffoppgjøret i 2018:
Pensjonsrettigheter og kortere arbeidstid må være prioriterte krav 
i kommende tariffoppgjør. 

6-timersdag / 30-timersuke må innføres gradvis. 

Målet er å få til sekstimersdag i løpet av 2020 – 2022. 

LO-kongressen i 2017 må fastslå kravet."



Aksjonskomiteen for sekstimersdagen roper hurra for dette vedtaket som ble gjort av Trondheimskonferansen 2016, siste helga i januar. Den årlige konferansen samla denne gangen 578 fagforeningsfolk fra hele landet, kvinner og menn, fra privat og offentlig sektor.


Det er et viktig vedtak. Normalarbeidsdagen er i dag på 7 1/2 time. Det er tre halve timer igjen til seks timers normalarbeidsdag.Sekstimersdagen kan oppnås ved at man gradvis veksler noe av lønnsøkninga inn i redusert arbeidstid. Dette ble gjort i 1987, da vi gikk fra 8 timer til 7 1/2. 

Konferansen gjorde vedtak om pensjonskampen og mer, se hele hoveduttalelsen.

Konferansen vedtok også en egen uttalelse om sekstimersdagen.