Hurra for Fagforbundet!

18 november 2015

Foto: xploded (Isobel) / Flickr.com

Mette Nord frå Fagforbundet fortel til VG i dag at dei har starta eit arbeid for å løfte inn sekstimarsdagen i hovudoppgjera dei neste åra. Fleire lokale avdelingar i Fagforbundet har allereie gjort vedtak om å løfte fram sekstimarsdagen etter årets Kvinner på tvers-konferanse og opprettinga av Tariffgruppa for sekstimersdagen. Det er fleire andre forbund i LO som også har hatt mål om sekstimarsdagen i fleire år, kven blir det neste forbundet som følger Fagforbundet for sekstimarsdagen?

Les 15 argument for sekstimarsdagen og andre nyttige tekster på sida til Tariffgruppa for sekstimersdagen.

Når kjem «fedrar for sekstimarsdagen»?

Foto: Marcus53 Pixaby 

4 november 2015

Sia ein del av foreldrepermisjonen i samband med fødsel vart obligatorisk for fedrane – med fire veker i 1993, og til den vart auka til 14 veker i 2013 – har stadig fleire fedrar tatt ut meir pappaperm. Det er venta at nedgangen til ti veker frå og med 2014 gir ein viss nedgang.

Nav-statistikk viser at talet på menn som tar ut pappaperm er dobla frå om lag 19 500 i 2006 til 38 400 i 2015, auken gjeld fedrar i alle aldersgrupper.

Statistikken viser også at lengda på den obligatoriske fedrekvoten har mykje å seia for kor lang pappapermen blir for dei fleste. I 2006 tok vel 60 prosent inntil 20 dagar. I 2015 var det 58 prosent som tok 30 dagar eller meir. Gjennomsnittet i 2014 var 49 dagar.

Nybakte fedrar opplever det som positivt å kunna læra ungane sine betre å kjenna i det første leveåret, somme erfarer at det er meir arbeid med ungar i den alderen enn dei var klar over. Auken i talet på dei som tar lengre permisjon enn det som er obligatorisk for far, må tolkast soma både eit uttrykk for meir likestilling i heimen og eit ønske om meir tid i lag med ungane.

For dei fleste mødrer og fedrar blir tida med småbarn etter foreldrepermisjonen svært strevsam dersom begge skal vera i full jobb. Omsorg for ungar tar ikkje mindre tid etter det første leveåret.
Tvertom, etterkvart som ungane veks, kjem nye krav til oppfølging og deltaking. Tradisjonelt har mange løyst det med at mor går ned i arbeidstid, til dels også med at far arbeider overtid. Dette har blitt møtt med forståing frå arbeidsgivarane. Dei som prøver å gjera det motsett, risikerer at arbeidsgivaren er mindre forståande. Når ein mann ønskjer redusert arbeidstid av omsyn til omsørgjaransvaret, kolliderer det med forståinga av mannen som først og fremst forsørgjar.

Kor lenge vil moderne fedrar godta at det skal vera slik? Kva skal til for at fedrar med gode erfaringar frå pappapermen, går saman om å stilla krav om seks timars normalarbeidsdag? Utviklinga av pappapermen har vist tydeleg at det er dei obligatoriske ordningane som kan føra til endringar for det store fleirtalet. Retten for far til å ta ein del av permisjonen har vore der lenge, først når den vart obligatorisk, vart det vanleg å bruka den. Slik er det rimeleg å tru at det vil vera med normalarbeidsdagen også. Så lenge det krev individuelle tiltak å få ein arbeidsdag som gir tid til omsorg, vil det vera reservert for nokre få.

 

Hva betyr «med full lønnskompensasjon»?

foto: Ben Andreas Harding, Flickr

Nå har du antakelig full lønn med 7 ½ times arbeidsdag. Det er hva som står i tariffavtalene. Det er en normal arbeidsdag i Norge. Normalarbeidsdagen er på 7 ½ time. Hvis normalarbeidsdagen senkes til 7 timer, skal du fortsatt ha betaling for 7 ½ time. Å få full lønnskompensasjon her, betyr at du får full betaling sjøl om arbeidstida går ned med ½ time.

I 1987 gikk arbeidstida (normalarbeidsdagen) ned med en halv time, avtalt i tariffoppgjøret. Lønna ble den samme som før.

Da arbeidstida i Norge blei satt ned til 8 timer, for snart et hundre år sida, gikk ikke folk ned i lønn. Åttetimersdagen var en samfunnsreform som gikk ut på at den normale arbeidstida skulle bli kortere, ikke at folk skulle bli fattigere. Et lettere liv, ikke et fattigere liv. Hvis arbeidsdagen går ned til 6 timer, skal du fortsatt ha lønn som nå, altså som for 7 ½ time. Fordi det er en samfunnsreform som skal gi de arbeidende menneskene et bedre liv, ikke noe som skal gjøre dem fattigere.

Vi trenger egentlig ikke å si sekstimersdag med full lønnkompensasjon. Det holder egentlig å si at vi vil senke normalarbeidsdagen til seks timer, fordi det er inneforstått at lønna fortsetter. Men for at det ikke skal være noen tvil, legger vi ofte til «med full lønnskompensasjon».

Når normalarbeidsdagen blir på seks timer, blir timelønna høyere, fordi lønna deles på seks timer og ikke på 7 ½. Det betyr også at de som nå jobber deltid med seks timer, får full jobb og lønn som i dag gis for 7 ½ time. De som nå jobber for eksempel fire timer, får høyere lønn, fordi timebetalinga går opp.

Vi må hele tida ha klart for oss at det må være en normalarbeidsdag som alt måles i forhold til. Noe må være normalt for at noe annet skal være unormalt. Normalarbeidsdagen bestemmer hva som er normal arbeidstid og hva som er lovlig overtid og ulovlig overtid. Hva som er betaling for normale timer, og hva som er betaling for overtid som gir mer slitasje. Den ligger til grunn når det blir laget skiftordninger. Normalarbeidsdagen må forsvares.

Går det an å ha sekstimersdag på ett sted?

Svaret er JA. Det skjer akkurat nå i Norge. Det er en fabrikk i Trondheim som heter Tine Heimdal. Der har de hatt seks timers normalarbeidsdag i 8-10 år. De tjener det samme som da de hadde vanlig arbeidstid. Altså, de har full lønnskompensasjon. Dette er ikke et forsøk, men en permanent ordning. Du kan lese om det i teksten som heter Må det ansettes flere ved sekstimersdag?

Så har det vært mange forsøk i Norge som har vart en stund, der en bedrift eller institusjon har hatt sekstimersdag. Du kan lese om slike forsøk i boka til Ebba Wergeland og Magnhild Folkvord. Kapittel 12 forteller om forsøk på disse stedene: Tine Heimdal (som nå har permanent ordning, industri og kontor), Bergen hjemmetjenester, B. Innvær AS på Bømlo (industri), Miljøservice Trondheim eiendom (reinhold), Trondheim parkering (tjenestebedrift uten at det ble ansatt flere), Minera på Otta (skiferindustri), SinkaBerg-Hansen AS Rørvik (lakseforedling), Krølle frisør i Fauske, Nardo bil i Trondheim (bilverksted), Vikaunet fabrikker i Stjørdal (betongheller), Brandasund fiskeforedling AS i Bømlo (fiskeforedling), Sigurd Folland AS på Averøy (fiskeforedling), Osloforsøket på sjukehjem og hjemmetjeneste i en bydel.

Forsøk har ofte vart i to år, noen kortere. Det er flere grunner til at forsøk er gjort. Noen steder initiativet kommet fra ledelsen, og det er ulikt i hvilken grad de ansatte har vært med på å lage skiftordninger. I slutten av kapittel 12 er den en oversikt over forsøka som viser lengden på dem, arbeidstid før og etter sekstimersdag, matpauser, overtidstillegg og mer.

Forfatterne av boka har besøk nesten alle stedene og snakka med folk. Disse fortellingene er veldig nyttige for alle som tenker på sekstimersdagen. Ellers er boka full av annen  informasjon om akkurat det som blir diskutert når en diskuterer sekstimersdagen, se innholdsfortegnelsen, så skjønner du akkurat det!

Les eller last den ned boka her.

Tariffgruppa for sekstimersdagen er startet!

4 oktober 2015

På konferansen Kvinner på tvers den 19. og 20. september 2015 ble sekstimersdagen diskutert i sammenheng med tariffoppgjøret i 2016. Ut fra denne konferansen sprang det ut ei gruppe med personer som ønsker å jobbe for dette kravet: En halv times redusert normalarbeidsdag på veien til sekstimersdagen. Tariffgruppa låner plass på nettstedet til Aksjonskomiteen for sekstimersdagen.